Casa Strandbuen – til fingerspissene!

Perfeksjon, kommer fort til tankene når man entrer det lekre hjemmet, Casa Strandbuen, på Kråkerøy utenfor Fredrikstad. Her er alt på plass og ingenting tilfeldig.

Med tøffe kontraster i sort og hvitt, utsøkte detaljer og finesser, fremstår dette hjemmet ekstremt gjennomført. En klar interiørplan omfavner hele huset, og som et hjerte i det store allrommet, troner et Huseby-kjøkken av det helt lekreste slaget. Sortbeiset eik med detaljer i glass, skinn og stål. Det moderne, hvite funkishuset fremstår litt lukket fra veien, men når man entrer allrommet, møtes man av åpne, store vindusflater og masse deilig lys som flommer inn fra flere kanter.

Her synes alt – og alt tåler å synes.

– Det er jo ikke strøkent her nå! Sier Camilla, husets eier. – Vi er bare heldige med lyset!

Det er ingen sannhet i de ordene, for her hviler et system og orden som ikke oppstår av panikkrydding eller skippertak.

Camilla_Miriam_Kristiansen_Kjøkken_23
Camilla_Miriam_Kristiansen_Kjøkken_4

Camilla Kristiansen er interiørdesigner hos Brodahl & Jahren i Fredrikstad. Hun designer Huseby kjøkken, møbler og interiør. Nå bor hun med mannen, datteren Adele og hundene Harald og Hermann helt i skogkanten i et nytt byggefelt. Sønnen på 21 studerer og har akkurat flyttet hjemmefra. – Og å flytte, det er et stikkord for Camilla.

– Planen nå er å flytte veggen og lage større kjøkken og spisestue.

Camilla peker på en skjermet uteplass med boblebad og hagemøbler. – Med store unger minskes behovet for trampolineplass og ballspill, så nå skal dette bli spisestue. Der spisestuen er nå, der det gamle badet var før – der skal det bli lounge.

Dette er et dynamisk hjem.

Når man jobber med interiør, ser man nye ting hele tiden. Romløsning er veldig gøy. Jeg må ta meg sammen på befaringer.

Har lyst å si – «Vi river den veggen og åpner her!» Så nå er jeg blitt beryktet, ler Camilla.

Camilla har opprinnelig bakgrunn som personalsjef i entreprenørbransjen og jobbet med kommunikasjon og HMS.

– Det startet med tilvalg til nye leiligheter, farger og romløsninger. Jeg synes det var gøy. Etter hvert fikk jeg mulighet til å prøve meg via interiøravdelingen til Brodahl & Jahren, og her er jeg nå. I verdens beste jobb.

Det blir servert nykvernet kaffe på øya i smekre kopper fra integrert kaffemaskin på veggen. Alt i sort og stål.

Camilla_Miriam_Kristiansen_Kjøkken_12

Kjøkkenet er spesialtilpasset. Camilla visste selvfølgelig godt hva hun ville ha. Etter at veggene var revet, og det gamle badet vek plass for spiseplass, ble romfølelsen bedre. Kjøkkenet ligger som et hjerte i rommet, med en halvøy mot stuen. På utsiden er det plassert et raust vinskap med sotet glassdør og lekre trehyller. En perfekt overgang som binder de to sonene sammen. Det er god arbeidsplass både rundt vask og kokesone, i tillegg til en lekker øy for store oppgaver, en rask frokost eller høye drinker. Øya fungerer akkurat slik den skal, som samlingsplass på kjøkkenet. Dessuten har man oversikt over hele rommet herfra, og nydelig utsikt til skogen på baksiden.

Bakveggen som ordinært sett er kledd med fliser, har lekre eikefinerplater i eksakt samme utførelse som kjøkkenet.

– Jeg brukte dekkplater og kledde veggen med, og monterte kjøkkensøyler* i taket for å lage en innramming rundt selve kjernen i kjøkkenet. Dermed ble kjøkkenet som et eget møbel der overflatene speiles til resten av huset.

Camilla henviser til møbler og farger både i stuen og i loungeområdet.
Det sortbeisede, elegante eikematerialet går igjen flere steder.

I loungen henger et vitrineskap på veggen i samme utførelse, men med en lekker, lysbeiset eikefinish innvendig.

Eksklusive håndtak i blankt stål og skinn, åpner store glassdører og avslører små lysskinner langs alle kantene.

– Jeg elsker disse skapene.

De gjør litt ut av seg. Og så er det fint at man kan velge lystemperatur etter det som passer best for det hjemmet det skal være i. Ledskinnene på innsiden finnes i flere varianter.

Camilla_Miriam_Kristiansen_Kjøkken_13

Camilla, har gått på kurs på Lyskultur og synes riktig belysning og farge er kjempeviktig.

– Et mørkt kjøkken krever mye lys. Jeg har valgt et varmt lys i stedet for det kalde hvite.

Tenk på bruken når det skal lyssettes; hvor trenger man godt arbeidslys, og hvor holder det med effektlys, slik som i vitrineskapet?

Camilla nikker bort til veggskapet igjen, der lyset siles lekkert gjennom glassplater og vakre krystallglass på display.

– Vi bruker ikke så mye spotter lenger. Vi er tilbake med lysskinner og fine lamper.

Selv har hun valgt to vegglamper over kokesonen der ventilatoren tradisjonelt ville hengt. Nok et grep som gjør kjøkkenet til noe mer enn bare en arbeidsplass.

– Før hadde jeg helt mørke vegger i en mulvarpfarge. Jordfargene ga en deilig ro, men så ville jeg ha alt hvitt igjen. Jeg var litt redd for at det skulle føles kaldt, men synes det balanseres godt med myke tekstiler og taktile overflater. Hadde jeg ikke hatt barn og hunder hadde sofaen vært helt hvit. Men litt hensyn må jeg jo ta. Camilla ler igjen, og peker mot en deilig, raus sofa som ganske riktig har sorte seter i det ellers hvite møbelet.

– Jeg ble veldig fornøyd med den litt harde kontrasten. Det kan være lite farger, men likevel kontraster. Jeg velger sjelden ton i ton.

Og rommet har en litt maskulin og stram stil, men nydelig balansert med en myk og feminin touch. Eksklusivt, ryddig og gjennomtenkt, med rene linjer, kul fotokunst og tydelige utvalgte pyntegjenstander.

– Jeg bruker tid på dekoren. Detaljene er viktig. Jeg kan surre bort timevis med detaljer før jeg lander resultater. Litt av det som er gøy, ikke sant?

Dette brenner hun for. Smilet sitter løst.

– Kjøper jeg to nye puter på jobben, kan jeg lett bruke tre dager på de putene. Jeg blir litt gal. Det skal liksom stemme. Jeg designer dem ofte selv og leverer til sydame – og har en formening hvor de passer. Så driver jeg og flytter om og ser på dem. Prøver å finne riktig plass og uttrykk, og da får jeg ikke ro før det stemmer. Eller så ryker dem ut. Det er mulig jeg lider av litt OCD. Camilla flirer, men det hadde forklart det strøkne hjemmet.

– Jeg kjenner i kroppen når det er riktig.

Camilla_Miriam_Kristiansen_Stue_10
Camilla_Miriam_Kristiansen_Kjøkken_3

– Jeg liker gode kvalitet og at ting varer. Benkeplaten i kompositt, for eksempel.

Den er lett å vedlikeholde og holde ren, samtidig som den ser lekker ut.

Jeg trakk benkeplaten litt opp på veggen bak stekesonen for å få helheten jeg ønsket, meg samtidig som det er praktisk i forhold til matsøl.

Design må være funksjonelt.

Bak to digre skapdører med samme finish som kjøkkenet, skjules et dobbelt, integrert kombi-kjøleskap. Det ble ofret litt av toalettet i siderommet for å få kjøleskapet flukt med resten.

Camilla tøyser ikke når hun river vegger for å oppnå den beste planløsningen.

– Bora-en min, elsker jeg også. Camilla viser avtrekksristen som er plassert midt på platetoppen. – Designet på kjøkkenet er så ryddig at jeg ikke ønsket en stor ventilator på veggen.

Vi gikk fra direkte utluftning til kullfilter, og det fungerer mye bedre. Filteret går rett i oppvaskmaskin, og så bytter vi kullfilter ved behov. Det beste er å slippe matosen som blir borte før den treffer øyet.

Camilla_Miriam_Kristiansen_Kjøkken_28
Camilla_Miriam_Kristiansen_Kjøkken_02

– Og så er jeg veldig fornøyd med løsningen uten overskap. Det gjør også at kjøkkenet glir bedre sammen med det store rommet.

Jeg har i stedet sjalusiskapene på den ene enden som rommer alt jeg bruker hver dag og hele tiden.

Dette er hverdagsskapet og det møbelet jeg ikke kunne klart meg uten! Resten oppbevares i oversiktlige skuffer med gode system og oversikt.

På spørsmål om det finnes en bod med potter og ting hun bytter med, er svaret kontant.

– Nei! Her er det ikke mye skrot i boder. Jul og påske har noen esker. Ellers går det på Finn.

Jeg er flink til å kjøre på Øra og på gjenbruk. En inn og to ut-prinsippet. Er det ikke plass til pyntegjenstandene her hjemme, blir den solgt eller gitt bort. Og Camilla tuller ikke.

Boden er ikke et uryddig unntak.

– Mannen min arvet en suppeterrin i tinn. Camilla sukker og viser formen i luften med hendene. – Synd og si det, men den kommer ikke inn. Nå står den i boden til ingen nytte. Der synes den jo ikke, så for min del kan den utgå, men mannen min er ikke helt enig.

Jeg har ikke så mye tilknytning til ting. Jeg er veldig impulsiv og kaster nok altfor mye. Ungene har en eske hver med minner, ellers ble alt pælmet i siste flytting! Det blir det selvfølgelig noen diskusjoner rundt, men rot skaper bare uro. For meg føles det som en lettelse å rydde. Blir rolig av ryddighet.

Sånn sett må kjøkkenet fra Huseby være perfekt.

Høyskap med hyller, egne skap for vin, smarte system for tørrvarer, sortering og skikkelig gode skuffer.

Sjalusidører som inneholder hele hverdagen og et smykke av et veggskap som viser frem stas-tingene.

Mannen, som for tiden har hjemmekontor og eier supperterrinen på boden, gir kona stort sett frie tøyler når det kommer til oppussing. Han stoler på hennes smak og liker å ha det fint rundt seg.

– Og nå er vi snart i mål, smiler Camilla, og ser blidt på mannen sin.

– Ja, inntil du begynner på nytt igjen, ler den tålmodige mannen tilbake. Han har nok ikke helt glemt planene om påbygg og spisestue og ny loungekrok.

Materialbeskrivelse:

Kjøkkenmodell: Vinaigrette beiset i farge Nero Natur

Benkeplater: Silestone. Les mer om våre benkeplater her

Benkeventilator: BORA. Les mer om Bora`s produkter her

Kjøl/Frys, Stekeovn, Kaffemaskin og Vinskap: MIELE. Les mer om kvalitetsproduktene på  https://www.miele.no/

Se flere bilder fra Casa Strandbuen:

Hva kan vi hjelpe deg med?

Vi hjelper deg med å finne ditt drømmekjøkken.

Bestill tegnetime